Nå er det endelig ferie. Har hatt framføring på skolen, hvor vi har presentert vårt forslag til kommunedelplan for Sandvika. Det gikk egentlig veldig bra med framføringa. Det eneste som ikke var fullt så greit, var å sitte å høre på alle de andre som skulle fortelle hvordan hadde tenkt. Men om sider så fikk de altså rodd seg i land, og vi ble sluppet ut som kyr på sommerbeite.
I dag går ferden til Nore i Numedal, hvor Randi kommer fra. Etterpå skal vi reise en Rondane nasjonalpark, videre til Ålesund og nedover vestlandet til vi kommer til Jæren. Her skal Randi jobbe på apotek på M44 (for de som er lokalkjent) og jeg skal kjøre budbil for Mereco. På grunn av jobbing og diverse andre aktiviteter i løpet av sommeren, kan jeg garantere at jeg ikke kommer til å oppdatere hver dag. Det oppfordres likevel til å ta en titt innom i ny og ne, for å se om det er koppet opp noen nye sprell.
Da gjenstår bare å ønske en riktig god sommer, og så blir det tilbake med (nesten) daglige oppdateringer etter sommerferien.
20. juni 2008
18. juni 2008
Jo mindre, jo bedre
I dag blir vi endelig ferdige med oppgaven som vi skal levere i morgen. Det eneste som gjenstår er en kort gjennomgang av presentasjonen vår, før vi må i ilden på fredag. Må si at det er en lettelse. Av andre gladnyheter kan jeg melde at jeg har lastet ned Firefox 3.0 i nynorskversjon. Det er ikke rare forskjellene på nynorskversjon og bokmålversjon, men det er nok til at «nedlastingar» i stedet for «nedlastinger» gjør dagen litt mer gledesfylt. Det er de enkle tingene vet dere.
Siden jeg først nevner at jeg støtter nynorsk, så må jeg nesten forsvare at jeg selv skriver på bokmål her i bloggen min. Det er to årsaker til dette. Den første er at jeg er blitt bedre til å ordlegge meg på bokmål enn nynorsk, noe som gjør at jeg får et bedre flyt i språket med bokmål. Den andre tingen er at nesten hele Norge består av byfolk og innflyttere som ikke skjønner et halvt ord nynorsk, og dermed hadde hele poenget med å ha en blogg forsvunnet.
Dagens unødvendighet:
Jeg har tidligere beskrevet positive sider med Ås, og dagens unødvendighet skal ikke bli et unntak. Det har seg nemlig slik at jeg kjøpte meg ny sykkel for et par måneder siden hos den lokale kjøpmannen i Ås. Etter en tid falt den ene refleksen på pedalen av, og siden jeg er unormalt opphengt i slike detaljer, så gikk jeg ned og fikk en ny refleks til å sette på. I løpet av denne uken så skjedde det samme igjen, jeg mistet enda en refleks fra pedalen. Siden jeg skulle innom til kjøpmannen uansett, så tenkte jeg å høre hva han hadde å si. Det viste seg å være enklere enn først antatt. Ingen spørsmål om kvittering eller bevis, bare rett i gang med å lete. Jeg presiserte at jeg hadde behov for kun en refleks, men siden mannen bare fant en pakke med fire i, så ga han den til meg og sa: «Bare ta de du, så har du for en stund.» Dette vil jeg påstå at er noe av den beste behandlingen man kan få som kunde i en butikk. Hadde det vært et større sted, si Oslo, så hadde jeg blitt like diskriminert som et homofilt samboerpar på jakt etter å adoptere barn (uten at dette vart ment som et forsvar for deres del.) Poenget var bare at det er noe fint, en ekstra sjarm, med å bo på et mindre sted som Ås. Her blir folk sett på som personer, og ikke bare en potensiell inntekt. Så da kan man heller betale litt ekstra i butikkene, så lenge vi får den gode servicen med i blodprisen.
17. juni 2008
Sex and the city
Dette er en gledens dag, etter å ha sittet 6,5 time i strekk framfor en data og kranglet med den, har jeg så og si gjort ferdig plankartet for Sandvika.
Tror kanskje jeg må skrive en kommentar på meg selv angående fartsbot. Selv om jeg tosket meg til og fikk en bot, så er jeg fortsatt bestemt på å kjøre fartsgrensa. Søndagens glipp var bare nok en bekreftelse på hvor lett det er å bli tatt, så det beste er nok å følge reglene. Systemet fungerer!
(Bildet er lånt fra vg.no)
Dagens unødvendighet:
I går feiret Randi og jeg at hun var ferdig med eksamen. Dette gjorde vi med å gå på kino for å se Sex and the city filmen. For en gangs skyld var det ikke reklame for utflod og tamponger, men det var mange andre opplevelser. Tydeligvis er dette en type film som lokker til seg mange av en spesiell rase, nemlig damer i 40 årene uten mann og barn som tror de er selvstendige og uavhengige. Bortsett fra en pisket stakkar, så var jeg den eneste i lokalet med tut. Det føltes nesten som å sitte inni et fjernsyn med lydeffekter. Damene som satt rundt meg var nemlig veldig flinke til å leve seg inn i filmen, og fnis ble fort til sukk og gråt. Alle lydene fra disse såkalt uavhengige fikk tankene mine til å vandre tilbake til tiden da jeg gikk og hentet egg på Garborg, den eneste forskjellen var at jeg fikk betalt for å høre på hønene på Garborg, mens jeg selv betalte for å høre på hønene i kinosalen. Men det var jo litt morsom også, det er ikke hver dag man sitter på siden av en forlatt husmor som på å kveles av sin egen latter mens hun tvinger ned den overambisiøst store bøtta med popkorn.
Tror kanskje jeg må skrive en kommentar på meg selv angående fartsbot. Selv om jeg tosket meg til og fikk en bot, så er jeg fortsatt bestemt på å kjøre fartsgrensa. Søndagens glipp var bare nok en bekreftelse på hvor lett det er å bli tatt, så det beste er nok å følge reglene. Systemet fungerer!
(Bildet er lånt fra vg.no)
Dagens unødvendighet:
I går feiret Randi og jeg at hun var ferdig med eksamen. Dette gjorde vi med å gå på kino for å se Sex and the city filmen. For en gangs skyld var det ikke reklame for utflod og tamponger, men det var mange andre opplevelser. Tydeligvis er dette en type film som lokker til seg mange av en spesiell rase, nemlig damer i 40 årene uten mann og barn som tror de er selvstendige og uavhengige. Bortsett fra en pisket stakkar, så var jeg den eneste i lokalet med tut. Det føltes nesten som å sitte inni et fjernsyn med lydeffekter. Damene som satt rundt meg var nemlig veldig flinke til å leve seg inn i filmen, og fnis ble fort til sukk og gråt. Alle lydene fra disse såkalt uavhengige fikk tankene mine til å vandre tilbake til tiden da jeg gikk og hentet egg på Garborg, den eneste forskjellen var at jeg fikk betalt for å høre på hønene på Garborg, mens jeg selv betalte for å høre på hønene i kinosalen. Men det var jo litt morsom også, det er ikke hver dag man sitter på siden av en forlatt husmor som på å kveles av sin egen latter mens hun tvinger ned den overambisiøst store bøtta med popkorn.
16. juni 2008
En dyr fornøyelse
Som nevnt har jeg vært på sørlandet i helgen. Først møtte jeg mor og far på en hytte hos noen venner, før jeg reiste videre til Kristiansand og var med Tor Willy fra lørdag til søndag.
Tor Willy har jobbet som stab i Ungdom i oppdrag på disippeltreningsskole i 2 år nå, etter å ha tatt et år der på DTS selv. Han skal fortsette å jobbe der i et år til, men med litt andre oppgaver enn hva han har hatt til nå.
Det var litt rart å være på en slik skole, selv om det ikke var så mange studenter der akkurat nå. Alle var trent opp til å hilse omhyggelig på nye folk, så jeg ble overrumplet av folk som skulle hilse på meg. Følelsen av å være der var ca det samme som å være på leir. Folk gikk rundt og virret i gangene, noen sang med et piano, andre satt og leste en bok, mens noen satt og nøt livet i stua. Det virket egentlig veldig koselig å være der, så jeg kan egentlig anbefale folk som tenker på det, å ta seg et år med DTS, selv om jeg er sikker på at det ikke bare blir vasing i stua i et helt år.
Dagens unødvendighet:
Dagens unødvendighet er både en spørrekonkurranse og en fortelling. Spørsmålet kommer først: Hvor mye koster det å kjøre 77 km/t i 60 sone på sørlandet?
Svaret på dette spørsmålet kommer snart. Jeg har alltid tenkt på hvordan det kom til å bli den dagen jeg ble stoppet i kontroll. Hvordan kom jeg selv til å opptre, og ikke minst, hvordan kom politiet til å opptre?
Dette fikk jeg erfare i går, så nå vet jeg det. Jeg hadde ikke kjørt mer enn 45 minutter før det sto en mann med hvit bil og sorte klær med reflekser og vinket meg inn til siden. Staten hadde funnet ut at jeg fikk mye penger tilbake på skatten, og det ville de selvsagt ha sin del av. Mannen forklarte meg at han kom fra UP og spurte meg om jeg visste hva fartsgrensa var. Jeg svarte høflig at jeg trodde den var 80. Det var den jo selvsagt ikke, den var 60. Jeg hadde kjørt i 80, men de trakk fra 3 km/t, så jeg ble tatt for 77 km/t kunne han fortelle. Måten han snakket på og forklarte, gjorde at jeg straks ble rammet av Stockholmsyndromet (dvs hvor offer får sympati for gjerningsmann.) Det ble liksom greit å få en bot. Han beklaget seg så meget med sin sørlandske dialekt over de høye takstene, så jeg fikk nesten følelsen av at han var på mine side. Ingen kjefting eller noen ting. Ikke kjeftet jeg selv heller, siden jeg var rammet av Stockholmsyndromet.
Til slutt oppsummerte han med at jeg måtte trekke fra 4200 på skattepengene som kommer tilbake og at jeg får 2 fregner på førerkortet. Akkurat fregnene bryr jeg meg ikke om, fordi jeg har ingen fra før av, men jeg kunne gjerne tenkt meg å fått tilbake alle skattepengene som jeg hadde til gode. Men slik ble det altså ikke. Og mens jeg kjørte videre mot østlandet satt jeg og tenkte på at jeg fortsatt hadde lyst til å bo på sørlandet, siden det var så greie folk der, selv om det nettopp hadde kostet meg 4200 å erfare det.
Tor Willy har jobbet som stab i Ungdom i oppdrag på disippeltreningsskole i 2 år nå, etter å ha tatt et år der på DTS selv. Han skal fortsette å jobbe der i et år til, men med litt andre oppgaver enn hva han har hatt til nå.
Det var litt rart å være på en slik skole, selv om det ikke var så mange studenter der akkurat nå. Alle var trent opp til å hilse omhyggelig på nye folk, så jeg ble overrumplet av folk som skulle hilse på meg. Følelsen av å være der var ca det samme som å være på leir. Folk gikk rundt og virret i gangene, noen sang med et piano, andre satt og leste en bok, mens noen satt og nøt livet i stua. Det virket egentlig veldig koselig å være der, så jeg kan egentlig anbefale folk som tenker på det, å ta seg et år med DTS, selv om jeg er sikker på at det ikke bare blir vasing i stua i et helt år.
Dagens unødvendighet:
Dagens unødvendighet er både en spørrekonkurranse og en fortelling. Spørsmålet kommer først: Hvor mye koster det å kjøre 77 km/t i 60 sone på sørlandet?
Svaret på dette spørsmålet kommer snart. Jeg har alltid tenkt på hvordan det kom til å bli den dagen jeg ble stoppet i kontroll. Hvordan kom jeg selv til å opptre, og ikke minst, hvordan kom politiet til å opptre?
Dette fikk jeg erfare i går, så nå vet jeg det. Jeg hadde ikke kjørt mer enn 45 minutter før det sto en mann med hvit bil og sorte klær med reflekser og vinket meg inn til siden. Staten hadde funnet ut at jeg fikk mye penger tilbake på skatten, og det ville de selvsagt ha sin del av. Mannen forklarte meg at han kom fra UP og spurte meg om jeg visste hva fartsgrensa var. Jeg svarte høflig at jeg trodde den var 80. Det var den jo selvsagt ikke, den var 60. Jeg hadde kjørt i 80, men de trakk fra 3 km/t, så jeg ble tatt for 77 km/t kunne han fortelle. Måten han snakket på og forklarte, gjorde at jeg straks ble rammet av Stockholmsyndromet (dvs hvor offer får sympati for gjerningsmann.) Det ble liksom greit å få en bot. Han beklaget seg så meget med sin sørlandske dialekt over de høye takstene, så jeg fikk nesten følelsen av at han var på mine side. Ingen kjefting eller noen ting. Ikke kjeftet jeg selv heller, siden jeg var rammet av Stockholmsyndromet.
Til slutt oppsummerte han med at jeg måtte trekke fra 4200 på skattepengene som kommer tilbake og at jeg får 2 fregner på førerkortet. Akkurat fregnene bryr jeg meg ikke om, fordi jeg har ingen fra før av, men jeg kunne gjerne tenkt meg å fått tilbake alle skattepengene som jeg hadde til gode. Men slik ble det altså ikke. Og mens jeg kjørte videre mot østlandet satt jeg og tenkte på at jeg fortsatt hadde lyst til å bo på sørlandet, siden det var så greie folk der, selv om det nettopp hadde kostet meg 4200 å erfare det.
13. juni 2008
GIS piss
I dag har jeg sittet nesten hele dagen, og sitter fortsat,t på GIS-lab på skolen. For de som ikke vet hva GIS er, så er det et datasystem som brukes til å framstille f.eks. forskjellige kart. Det er alltid gøy å sitte med stiv nakke og krangle med en data når helgen begynner å nærme seg. Heldigvis blir jeg reddet av en tur til sørlandet. Skal først til Arendal i kveld og så til Kristiansand i morgen. Blir nok derfor ikke noen oppdateringer i løpet av helgen, men under kan jo skje.
Dagens unødvendighet:
Muligens ble en del av dere forskrekket av forrige innlegg, da det kan ha oppstått noen misforståelser. I den anledning har jeg derfor hentet inn assistanse utenfra. Fra http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html (som er en gratis ordboktjeneste på nettet) får vi opplyst følgende: "Ironi - Det å si det motsatte av det en mener på en slik måte at ens virkelige mening skinner igjennom." Det er eventuelt her jeg har gjort en glipp, at min virkelig mening ikke har skint klart nok gjennom. Men etter dette innlegget skulle det ikke herske noen form for tvil.
Dagens unødvendighet:
Muligens ble en del av dere forskrekket av forrige innlegg, da det kan ha oppstått noen misforståelser. I den anledning har jeg derfor hentet inn assistanse utenfra. Fra http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html (som er en gratis ordboktjeneste på nettet) får vi opplyst følgende: "Ironi - Det å si det motsatte av det en mener på en slik måte at ens virkelige mening skinner igjennom." Det er eventuelt her jeg har gjort en glipp, at min virkelig mening ikke har skint klart nok gjennom. Men etter dette innlegget skulle det ikke herske noen form for tvil.
11. juni 2008
Ekteskrapslov
Dagens i dag har vært preget av irriterende kløye i venstre øye og forsøk på konsentrasjon rundt skriving av bestemmelser til kommunedelplan for Sandvika. Det er da det er kjekt å få invitasjon av min kommende svigersøster for å teste ut "smodi" og "milksjaik." Veldig koselig tiltak.
Dagens unødvendighet:
De mest oppegående av mine (eventuelt) trofaste lesere har fått med seg at sametinget har vedtatt ny ekteskapslov. Denne loven likestiller alle mulige rariteter og åpner opp for en rekke kreative forslag. Min store forventning er likevel knyttet til navngiving av båter. Det har nemlig vært slik at det i alle år er forbeholdt jenter å få lov til å sette navnene sine på diverse skuter. I kraft av den nye ekteskapsloven håper jeg derfor at det nå åpnes opp for en likestilling også på dette området, slik at jeg endelig kan kalle båten min for "Geir" med loven i hånd. Lenge leve den nye ekteskapsloven!
Dagens unødvendighet:
De mest oppegående av mine (eventuelt) trofaste lesere har fått med seg at sametinget har vedtatt ny ekteskapslov. Denne loven likestiller alle mulige rariteter og åpner opp for en rekke kreative forslag. Min store forventning er likevel knyttet til navngiving av båter. Det har nemlig vært slik at det i alle år er forbeholdt jenter å få lov til å sette navnene sine på diverse skuter. I kraft av den nye ekteskapsloven håper jeg derfor at det nå åpnes opp for en likestilling også på dette området, slik at jeg endelig kan kalle båten min for "Geir" med loven i hånd. Lenge leve den nye ekteskapsloven!
Klimanøytral
I dag har jeg sittet og hørt på en unødvendig forelesning, før jeg har lest på retningslinjer for kommunal planlegging. Heldigvis ble dagen reddet av filmkveld hos Anund og gjort enda bedre av en telefonsamtale med Randi som nettopp er avsluttet. Sistnevnte er også årsaken til at innlegget kommer så seint.
Dagens unødvendighet:
De av dere som oppholder dere på det sentrale østlandet, har vel i likhet med meg selv oppdaget en endring i været. Vi har gått fra steikende sol og kløende pollen, til kaldere luft med regn. Selvsagt kom denne endringen mens jeg var på filmkveld. Dette medførte en ulempe for meg, da jeg jo er blitt så klimanøytral og miljøvennlig at jeg sykler. Det var derfor med en viss misnøye at jeg fant sykkelen min med vått sete og ikke minst våt hjelm da jeg skulle sykle tilbake. Tanken som slo meg var umiddelbart at jeg skulle ha kjørt. Og konklusjonen blir derfor: Drit i miljøet. Hold deg tørr, kjør bil.
Dagens unødvendighet:
De av dere som oppholder dere på det sentrale østlandet, har vel i likhet med meg selv oppdaget en endring i været. Vi har gått fra steikende sol og kløende pollen, til kaldere luft med regn. Selvsagt kom denne endringen mens jeg var på filmkveld. Dette medførte en ulempe for meg, da jeg jo er blitt så klimanøytral og miljøvennlig at jeg sykler. Det var derfor med en viss misnøye at jeg fant sykkelen min med vått sete og ikke minst våt hjelm da jeg skulle sykle tilbake. Tanken som slo meg var umiddelbart at jeg skulle ha kjørt. Og konklusjonen blir derfor: Drit i miljøet. Hold deg tørr, kjør bil.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
