Tannfe

Ja, nå går helga mot slutten. Det pleier vanligvis å være med et visst mismot, men i dag gjør det ikke så mye. Jeg har hatt ei veldig fin helg, så derfor føler jeg meg mer klar enn vanlig for å ta fatt på uka. Selv om jeg faktisk leste en del skole i går. Noe jeg som nevnt tidligere egentlig er veldig imot å gjøre i helgene.
På fredag var Randi og jeg med Runar og Marit på Cinema Neuf i Oslo. Vi så 2 av 3 førpremierer for 120 kr. Dette inkluderte medlemsskap i filmklubben (eller hva det nå var), 2 filmer og medlemsskap i studentsamfunnet der. Så nå er jeg faktisk medlem i studentsamfunnet i Oslo, men ikke i Ås.
I går var Randi litt syk, så vi tok dagen med ro, men hadde det veldig fint for det om. Vi så blant annet Karate kid på nrk.
Dagen i dag har gått i ca samme tempo som i går, som har vært fint. Vi har vært i kirka og bakt rundstykker, foruten at vi har slappet av og sett på House på dvd.

Dagens unødvendighet:
Er det noen som er flinke til å tolke drømmer? Jeg er vanligvis veldig lite interessert i å høre hva folk drømmer om nettene, så jeg beklager at jeg tvinger dette på dere. Men jeg har en drøm som kommer tilbake med ujevne mellomrom. Jeg drømmer at jeg mister tennene. Enten så blir de slått ut eller så river jeg de ut med tanntråd eller noe i den duren. Det jeg ikke helt skjønner er hvorfor jeg har mareritt om akkurat dette. Noen som vet?

Politiker

I dag har vært en rar dag. Eller egentlig i går, men jeg sier i dag siden jeg ikke har lagt meg enda. Det begynte med at jeg var litt småsur og kom på skolen i dag. Hadde de to forelesningene mine og kom meg hjem etter det. Men siden jeg var så trøtt og sur, gikk jeg og la meg til å sove.

Etter å ha sovet en time måtte jeg stå opp for jeg skulle på bedriftspresentasjon av Statens vegvesen region nord. Jeg trodde knapt mine egne øyne da jeg kom dit. Vi var 4 stykker som stilte opp, og vegvesenet stilte med to personer som reiste helt til Ås fra Bodø og Tromsø for å prøve å få folk til å begynne å jobbe der. Sinnsykt flaut av UMB som langt fra gjorde jobben sin med å informere studentene. Men nok om det. Nordlendinger er sporty, så de lot seg ikke stoppe. De kjørte presentasjonene sine for oss og vi fikk en veldig god drøs. Etterpå var det pizza, men siden alle de andre som var der måtte gå, satt jeg igjen og pratet med de to fra vegvesenet og spiste pizza i ca en time. Da måtte jeg kjøre de til stasjonen så de skulle rekke toget. Som lønn for strevet fikk jeg 1,5 pizza og en halv kasse med brus som jeg delte ut i Moerveien.

Ikke lenge etter jeg kom hjem fra vegvesenet måtte jeg ut igjen. Jeg skulle på årsmøte med Krf i Ås. Det ringte nemlig en mann til meg på tirsdag og spurte om jeg ville stille til valg i styret. Til min store overraskelse sa jeg ja, og møtte opp i dag. Og siden det ikke var noen andre som stilte, så ble jeg klappet inn. Dette betyr at jeg er blitt politiker. Det blir sikkert litt spennende, litt gørr og litt lærerikt. Men jeg gleder meg litt til å se hvordan det er.

Nå er det nok på tide å komme seg i seng. Jeg må legge meg før jeg skriver for mye tull her på bloggen min. Vi politikere må nemlig passe oss så vi ikke blir sitert med pinlige kommentarer i media. Det kan sverte partiets gode rykte.

Pensjonisten

Drrrrrrrrrrrrrr. Sorry, bare varmepumpa til huseier som føler behov for å vise verden at den fortsatt er på og jobber på spreng.
Jeg er tilbake på Ås, men har hatt meg en liten ferie. På onsdag var vi så og si ferdige med oppgaven vår, så jeg heiket med far til Randi til Nore. Der var vi til fredag. På fredag reiste vi til hytta på Hurum, og så videre til Ås på lørdag. Deretter var det inn til Oslo i går, for så å reise tilbake til Ås i dag. Rastløs? Nei, egentlig ikke. Men det er jo greit å være litt rundt forbi, så lenge man har godt selskap. Og det har jeg hatt. Veldig koselig.

I morgen begynner jeg med vårparallellen. Egentlig hadde jeg tenkt å skulke, men to av fagene jeg tar dette semesteret begynner da, og siden jeg ikke har noe annet å gjøre kan jeg jo like godt gå på forelesningene. Selv om det er litt tiltak å begynne på nye fag igjen. Spesielt er det tiltak siden to av fagene, forøvrig de som starter i morgen, er fag jeg ikke vil ta, men må ta for å få nok poeng dette semesteret. Heldigvis, på en måte, er det førsteklassefag, så jeg slipper forhåpentligvis å jobbe meg ihjel.

Forresten må jeg gratulere odelsfolket med vellykket avlsprosjekt.

Dagens unødvendighet:
Jeg føler meg gammel. 24 år er langt under gjennomsnittlig levealder i Norge, men jeg føler meg likevel gammel. Årsakene er mange. Jeg begynner å se lyset i enden tunnelen for den 5 år lange utdannelsen jeg tar. Selv om det er 16 mnd igjen. En annen ting som gjør at jeg føler meg gammel, er at jeg liker søndager. Før, da jeg var yngre, var søndager kjedelige. Det skjedde liksom så lite. Nå synes jeg søndager er deilige. Da går det an å slappe av. Slappe av? Pensjonist! Jeg er så pensjonist at jeg kjøpte fyrstekake på Rimi på lørdag som jeg koste meg med ved siden av kaffien. Er jeg blitt eldre? Ja. Pensjonist? Nei. Men jeg kjenner meg likevel gammel.

Scatman

På tide med en oppdatering.
Jeg har hatt en fantastisk helg. Randi og jeg hadde en fredelig helg på hytta på Hurum hvor vi feiret bursdagen hennes og at vi kunne ha helt fri sammen. Det var ikke mye vi gjorde, men vi gjorde akkurat det vi ville hele tiden, noe som kan være sinnsykt deilig av og til. Spesielt siden Randi akkurat var ferdig med eksamen sin.
Ellers jobber vi fortsatt med oppgaven på skolen, men vi er faktisk snart ferdige, så i dag gikk dagen med på å høre på Scatman og sitte å tøyse på facebook. Får se om vi ikke blir ferdige med førsteutkastet til i morgen.

Dagens unødvendighet:
For en stund siden leste jeg om faren med å ha like passord på flere funksjoner på internett osv. Det var visstnok dumt. Ca like dumt som å ha samme nøkkelen til både hus, bil, båt, sykkel, dagbok, utedo og alt annet som har nøkkel. På grunn av dette gjorde jeg som de sa; jeg skifta passord på mange av funksjonene mine. Dermed har jeg mange forskjellige passord på ulike nettsider. Dette skal jo være en fordel, men siden det ikke går an å ha alle passordene på et knippe i lomma, klarer jeg aldri å huske hva som hører til hvor. Resultatet er at jeg ikke kommer meg inn på de sidene jeg skal logge meg inn. Jeg tror heller jeg går tilbake til å ha samme nøkkelen på alt. Så får det bare være enkelt å hacke, jeg kommer i det minste inn.

Flere rare ting

Akkurat nå sitter jeg og hører på den sinnsyke duringa til varmepumpa til de jeg bor hos. Den finner av og til ut at den vil se hvor mye den kan dure, og i dag har den satt rekord.
Tidligere i kveld, for ca en time siden, var jeg ute og gikk en kort tur på ski med Anund og Svend. Det var en fin tur med nesten perfekt smørning på skiene, så gjentakelse frister.
Ellers jobber vi fortsatt med oppgaven vår. Det går egentlig greit, så jeg tror ikke det skal bli altfor stress den siste uka.

Dagens unødvendighet:
Jeg har tenkt litt for å se om jeg kommer på noen flere rare ting jeg gjør. Det er sikkert mange ting, men noen jeg kommer på sånn umiddelbart er disse:
- Jeg sparer strikker og dingser som skal være i toppen av plastposer for å holde de lukke uten å knyte de. Alle strikkene og dingsene legger jeg i en skuff på kjøkkenet.
- Jeg liker ikke å ha steiner i "sporene" i skoene mine, så hvis jeg ser at jeg har noen steiner der vil jeg helst fjerne de.
- Jeg har to par med sko som jeg har hatt siden jeg gikk på ungdomsskolen som jeg fortsatt bruker av og til.

Utskeielser

Jeg er tilbake på Ås og det er dritkaldt! Eller iskaldt. Drit er jo mye varmere enn det er her. Jeg tror aldri jeg vært et sted med så lav temperatur før. Flere ganger den siste uka har det vært 22 kuldegrader. Det er mye for jærbuer som jo er et værmekjært folkeslag.
Siden jeg er tilbake på Ås er jo juleferien over. Og det er jo alltid like gørr. Jeg skulle ønske den varte litt lenger. Det vil si, det var vel egentlig lang nok, men problemet var at jeg fikk tilbringe så lite av den sammen med Randi, siden hun har sittet med hodet begravet i en bok i mesteparten av ferien.
Sånn utenom å klage på hvor kort juleferien har vært, så driver jeg og jobber sammen med 3 andre på en gruppeoppgave. Det er i ekspropriasjon og av den typen oppgave som bare blir verre og verre jo mer vi jobber med den. Men vi lærer mye, både om faget og om det å jobbe i gruppe på den måten, så vi skal nok klare i ro det i land på et vis. Og hvis ikke så blir det nok en råd med det og.

Dagens unødvendighet:
Vi har begynt et nytt år med nye muligheter. (Godt nyttår forresten). Mange med litt for mye (elle akkurat passe) lover da seg selv at i år skal de være strengere med seg selv. De skal trene mer og spise mindre drittmat. Jeg bør gjøre det samme. Jeg har nemlig blitt veldig flink til å skeie ut. Svakhetene mine er rød julebrus fra Egersund (som heldigvis er en knapphetsressurs jeg har gått tom for), marsipanpølser (som dessverre er på halv pris nå) og pannekaker (som jeg må ha minst en gang i uka). Disse svakhetene virker kanskje ikke så store, men de begynner å gi utslag i det de legger seg oppå alt julefettet. Det er da man skal være glad for nye ski, godt med snø og folk å gå på ski sammen med. Så skal det nok ordne seg med bivirkningene av mine svakheter også.

Facebook - the dark side

Da var tiden inne for å oppdatere igjen. Jeg synes egentlig at jeg har vær relativt flink til å oppdatere i jula, men er litt usikker på om det er positivt eller negativt.
Uansett så er jeg fortsatt på Jæren og det er fortsatt snø. Faktisk skal det bli det de i avisa kalder for "sprengkulde." Temperaturen skal synke til hele 10 kuldegrader her i distriktet, så det kan faktisk bli så kaldt at jærbuen må gå med stilongs på de dårlig brøyta veiene. Noe så grusomt.
Utenom å være unormalt opptatt av været har jeg de siste dagene vært sosial med venner og hatt innkjøp av diverse ting til bilen og leiligheten på Ås. Jeg har blant annet skiftet eksosanlegg i dag.

Dagens unødvendighet:
Jeg har ikke vært på facebook lenger enn at jeg fortatt føler meg som en asylsøker der, men jeg begynner allerede å merke noen av ulempene med å være der.
Den første ulempen er at folk ikke blir imponert av at du husker bursdagen til vennene dine. Jeg er generelt fryktelig dårlig på å huske det, men når jeg for en gangs skyld husket at søstera til Randi hadde bursdag helt av meg selv, blir jeg litt oppgitt av at facebook sannsynligvis får all æren for det.
I tillegg er det dette med venner. Venner er bra, venner er toppen, venner er god(e) og de varmer på kroppen, osv. Men hvis vi skal være helt ærlige med oss selv så like vi ikke alle like godt og det synes jeg vi skal få lov til. Derfor er det også slik at vi ikke fortsetter å omgås alle personene vi har møtt opp gjennom tiden. Problemet med facebook er at man ikke kan regulere denne tause ignoreringa av folk for å holde de på avstand. Man kan selvsagt velge å ikke legge til folk som venner selv, men hvis man skulle være så uheldig å bli spurt om å være venn med noen så MÅ man jo velge å svare enten ja eller nei. Og svarer man nei så er det jo en direkte avvisning som vedkommende også har mulighet til å finne ut at du har gjort. Dermed går det fra å være et forhold uten kontakt mellom to personer uten at de er uvenner til å være et forhold som er preget av at den ene aktivt har avvist den andre. Altså uvennskap eller at personer blir såra. Resultatet: Alle sier ja til alle på facebook og får 1000 venner som ikke er venner. Dette er jeg helt imot, men jeg kommer til å gjøre det på akkurat samme dårlige måten som alle andre.